Ofte stilte spørsmål

Halal kjøtt er kjøtt fra tillatte dyr som er slaktet etter islamske regler. Svin er aldri halal. I Norge må alt kjøtt komme fra dyr som er bedøvet før slakting.

Du finner halal-kjøtt hos spesialiserte slaktere, internasjonale matbutikker og nettbutikker som leverer i hele landet. Utvalget er størst i de større byene.

Halal-slakting følger islamske regler, men i Norge krever dyrevelferdsloven at dyret bedøves før avliving. Det finnes ikke unntak for slakting uten bedøving.

Halal er arabisk og betyr «tillatt». Det motsatte er «haram», som betyr «forbudt».

Forskjellen ligger i hvilke dyr som er tillatt, hvordan de slaktes, og om produksjonen er halal-merket. Vanlig butikk-kjøtt er ikke automatisk halal.

Utvalget varierer lokalt. Noen butikker i områder med stor etterspørsel fører halal-merkede produkter, men de fleste har et begrenset sortiment. Spesialbutikker har bredere utvalg.

Halal betyr «tillatt» og haram betyr «forbudt». For kjøtt avgjøres det av hvilket dyr det er, hvordan det er slaktet, og at det ikke inneholder haram ingredienser. Svin er alltid haram.

Begge forbyr svin og krever en slaktemetode der blodet tappes ut. Kosher forbyr i tillegg å blande kjøtt og melk, og tillater alkohol, mens halal forbyr alkohol. Et produkt som er kosher er ikke automatisk halal.

Kosher kjøtt er kjøtt som oppfyller de jødiske kostreglene (kashrut): fra tillatte dyr, slaktet etter bestemte regler, med blodet tappet ut, og holdt adskilt fra melkeprodukter.

Nei. Svin er ikke tillatt etter de jødiske kostreglene (kashrut) og regnes som ikke-kosher (treif).

Haram er arabisk for «forbudt». I matsammenheng er blant annet svin, blod, alkohol og kjøtt fra dyr som ikke er slaktet etter reglene, haram.

Halal kylling er kylling fra dyr som er slaktet etter islamske regler. I Norge slaktes også halal-kylling med bedøving, slik loven krever. Den selges tydelig merket, for eksempel halal-kyllingen i Rema 1000 fra Norsk Kylling.

Selve kyllingen er den samme. Forskjellen ligger i slakteprosessen og merkingen: halal-kylling slaktes etter islamske regler og selges adskilt og merket. I Norge bedøves begge deler før slakting.

Halal-kylling slaktes ved et raskt kutt mens en velsignelse fremsies. I Norge skjer dette etter at kyllingen er bedøvet, slik dyrevelferdsloven krever, og halal-produksjonen holdes adskilt fra den vanlige.

De fleste lærde regner fisk og sjømat som halal, og fisk krever ikke halal-slakting slik kjøtt gjør. Det finnes ulike syn på enkelte arter (for eksempel skalldyr), så praksis kan variere mellom retninger.

Ja. Fisk regnes i utgangspunktet som halal og krever ikke spesiell slakting. Det er ett av få kjøttslag som de fleste muslimer kan spise uten halal-merking.

Reinsdyr er et tillatt dyr, så kjøttet kan være halal dersom dyret er slaktet etter halal-reglene. Vanlig reinsdyrkjøtt i butikk er ikke nødvendigvis halal-merket – sjekk merkingen eller spør leverandøren.

Ernæringsmessig er kjøttet det samme. Halal sier noe om hva som er tillatt og hvordan dyret er slaktet, ikke om næringsinnhold eller kvalitet. Halal-kjøtt er altså verken sunnere eller bedre i seg selv.

Det spesielle er ikke kjøttet, men kravene rundt det: tillatt dyr, slakting etter islamske regler, og at det holdes adskilt og merkes. I Norge skal alt kjøtt, også halal, komme fra dyr som er bedøvet før slakting.

Halal snop er godteri uten ingredienser som regnes som haram – særlig gelatin fra svin og alkohol. Se etter halal-merking, eller velg godteri med vegetabilsk gelatin. Mange vanlige godterier inneholder svinegelatin.

Nei. Alkohol regnes som haram i islam, både å drikke og som ingrediens i mat. Dette er en av forskjellene fra de jødiske kosher-reglene, der alkohol er tillatt.

Ja, mange Rema 1000-butikker fører fryst halal-kylling fra Norsk Kylling under produktnavnet «Halal», sertifisert av Islamsk Råd Norge. Det er et frivillig sortiment, så ikke alle butikker har det.

Vanlig Prior-kylling i butikk er ikke halal. Nortura produserer halal-kylling separat under merkevaren Alfathi, i hovedsak til industri og serveringssteder.

Halal-kylling slaktes ved et raskt kutt mens en velsignelse fremsies. I Norge gjøres dette etter bedøving, slik dyrevelferdsloven krever.

Se etter tydelig halal-merking eller sertifisering (for eksempel fra Islamsk Råd Norge), eller spør stedet om kjøttleverandøren. Spesialiserte halal-spisesteder er vanligst i de større byene.

Mange kebabsjapper bruker halal-kjøtt, men ikke alle. Det er ikke en garanti – se etter halal-merking eller spør i disken før du bestiller.

Nei. McDonald's i Norge er ikke halal-sertifisert. Storfekjøttet er norsk og kommer fra Nortura, men kjeden har ingen halal-sertifisering.

Burger King i Norge er ikke halal-sertifisert. Om man spiser der er et personlig valg. Vil du være sikker på halal, finnes det egne halal-sertifiserte serveringssteder.

Ja. Dyrevelferdsloven krever bedøving før avliving av alle dyr i Norge, også ved halal-slakting. Det finnes ikke unntak for slakting uten bedøving.

Det varierer med opprinnelsesland og leverandør. Er dette viktig for deg, bør du spørre leverandøren om hvordan kjøttet er slaktet.

Nei. Halal-sertifisering gjøres av private ordninger, ikke av staten. Merkingen forteller at en slik ordning har vurdert produktet.

Ikke automatisk. Selv om kjøttet er produsert etter norske regler, regnes det ikke som halal med mindre det kommer fra et tillatt dyr og er slaktet og merket etter halal-krav.

Nei. Svin regnes som haram (forbudt) i islam og er aldri halal.

Nei. Vanlige Gilde-produkter, inkludert kjøttdeig, er ikke halal-sertifisert. Gilde eies av Nortura, som selger alt halal-kjøttet sitt separat under merkevaren Alfathi – tydelig merket og holdt adskilt fra Gilde- og Prior-produktene.

Prior kalkunpølse er ikke halal-sertifisert. Som med øvrige Prior-produkter selges Norturas halal separat under Alfathi. Står det ikke halal på pakken, bør du regne produktet som ikke-halal eller kontakte produsenten.